Apologeten - Horama

Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.4 2003: Horama

Horama

Fred V. Hjortland

I et seriøst studium av et bibelsk ord eller begrep er det helt grunnleggende at man undersøker i hvilken betydning ordet er brukt alle de gangene det forekommer. Det er også viktig å se på hvilke implikasjoner ulike tolkninger medfører i relasjon til Bibelens helhetssyn. Om hele Bibelen er samstemt om en sak og man så møter på et bibelvers som kan tolkes på ulike måter, da er det naturlig å velge den tolkning som samsvarer med resten av Bibelen! I dette lille studiet av ordet ”horama” ønsker vi å følge disse retningslinjene.

Undertittel:

Moses og Elias på forklarelsens berg -

visjon eller virkelighet?

I Matt.17:9 blir opplevelsen disiplene hadde på forklarelsens berg omtalt som et syn. Det sier seg selv at den forståelsen man har av ordet "syn" blir nokså avgjørende for hvordan man forstår hele hendelsen. Vi vil derfor begynne vårt studium med å se nærmere på dette ordet. Det greske ordet som ligger til grunn for vårt norske syn er "horama". I Strongs Leksikon blir dette ordet definert slik:

1) noe man ser, et skue 2) et syn gitt i ekstase eller søvn, en visjon

Altså to nokså forskjellige betydninger. Den første betydningen beskriver det å se noe på helt vanlig måte.

Den andre betydningen beskriver en indre visjon i sinnet som ikke har noe med fysisk syn å gjøre i det hele tatt. Hvilken av disse to betydningene har så ordet i forbindelse med synet av Moses og Elias ?

For å kunne sannsynliggjøre et svar på dette spørsmålet, må vi studere alle forekomstene av ordet og se om vi finner noe mønster. Nedenfor følger en katalogisering av de 12 forekomstene av ordet "horama" i Det nye testamente. Bokstavene A, B, C og D står for følgende kategorier:

A = et syn der mennesker blir sett

B = et syn der engler blir sett

C = et syn der et fenomen blir sett

D = et syn der et budskap blir mottatt

Alle bibelvers der det greske ordet "horama" forekommer:	Hva oppleves i synet?	A	B	C	D
Matt.17:9	De tre disiplene fikk i dette synet se Jesus "forklart" sammen med Moses og Elias.	Ja
Ap.gj. 7:31	Moses fikk i dette synet se Herrens engel i form av en flammende ild i en tornebusk (se 2.Mos.3:2)		Ja
Ap.gj. 9:10	Annanias fikk i dette synet et budskap fra Jesus (det går ikke fram av teksten om han så Jesus eller ikke)				Ja
Ap.gj. 9:12	Paulus fikk i et syn se Annanias komme og legge hendene på ham - før det skjedde i virkeligheten!	Ja
Ap.gj. 10:3	Kornelius får i sitt syn se en engel (se også 11:13)		Ja
Ap.gj. 10:17	Peter kommer i en henrykkelse og får se en duk med alle slags dyr komme ned fra himmelen. Han er først usikker på hva synet skal bety (han skjønner at det må tolkes og at det har en spesiell betydning)			Ja
Ap.gj. 10:19	Peter tenker på hva synet med duken skal bety.			Ja
Ap.gj. 11:5	Peter forteller levende om synet med duken. Sier at duken "kom helt ned til meg".			Ja
Ap.gj. 12:9	Peter tror at den frigjøringen han opplever ikke er virkelig, men bare er et syn (han er fullstendig klar over at det man ser i syner vanligvis ikke er noe reelt og virkelig)
Ap.gj. 16:9	Paulus får et nattlig syn av en makedonier som taler til ham.	Ja
Ap.gj. 16:10	Paulus skjønner budskapet i synet og reiser til Makedonia for å forkynne evangeliet der.	Ja
Ap.gj. 18:9	Jesus taler til Paulus i et syn om natten. (det går ikke fram av teksten om han så Jesus eller ikke)				Ja

Hva kan vi lære av denne oversikten angående bruken av ordet "horama" i NT?

For det første legger vi merke til at det i alle tilfellene dreier seg om spesielle overnaturlige opplevelser.

Synene er spesielle "gaver" eller åpenbaringer til utvalgte mennesker, og synes enten å dreie seg om det å få se noe overnaturlig med ens vanlige fysiske øyne, eller om en åpenbaring i sinnet, en slags indre visjon. Om vi holder Matt.17:9 (som disse studiene skal lære oss noe om) og de stedene der det bare er snakk om å høre noe utenfor, synes de resterende 9 tilfellene å fordele seg på følgende måte i forhold til disse to kategoriene:

Bibelvers:	Syn eller åpen-baring som man får se med sine fysiske øyne:	Syn eller visjon gitt av Gud i den enkeltes sinn:	Utfyllende kommentarer:
Ap.gj. 7:31	Ja		Det virker som om Moses får se Herrens engel i form av flammende ild med sine fysiske øyne
Ap.gj. 9:12		Ja	Paulus ser en navngitt person (Annanias) gjøre en spesiell handling - før han blir kjent med ham og før handlingen skjer i virkeligheten! Dette er helt klart en visjon i sinnet.
Ap.gj. 10:3	Ja		Kornelius synes å få et virkelig besøk av en engel.
Ap.gj. 10:17		Ja	Peter kommer i en henrykkelse og får et syn i sitt sinn.
Ap.gj. 10:19		Ja	Jmfr. 10:17
Ap.gj. 11:5		Ja	Jmfr. 10:17
Ap.gj.12:9		Ja	Dette bibelverset forteller ikke om et konkret syn, men om Peters generelle forståelse av hva et syn er. Det er helt tydelig at et "horama" for Peter er ensbetydende med et visjons-syn i den enkeltes sinn eller indre.
Ap.gj. 16:9		Ja	Paulus får et nattlig syn i sitt sinn av en makedonier som ber om hjelp.
Ap.gj. 16:10		Ja	Jmfr. 16:9

Vi ser at det kun er to tilfeller av syner der noen med sine fysiske øyne får se noe som er reelt og virkelig.

I begge disse tilfellene dreier det seg om engle-åpenbarelser!

Det ser ut som om dette med engle-åpenbarelser utgjør en spesialkategori under det overordnende begrepet "syner". Når Gud gir et menneske den nåde å få se og møte en engel, er dette en så mektig og spesiell opplevelse at den blir betegnet med det greske ordet "horama" - et syn.

Ellers er det imidlertid alltid snakk om syner i sinnet. Personene mottar spesielle bilder eller visjoner fra Gud som formidler et eller annet budskap. Duken med alle dyrene på var f.eks. ikke virkelig, men kun et visjons-bildet med et spesielt meningsinnhold. Slik også med mannen fra Makedonia. Han var ikke virkelig. Han befant seg ikke i samme rom som Paulus, og heller ikke et eller annet sted i den åndelige verden. Han var bare et visjons-bilde som Gud brukte for å formidle et misjonskall. Slik er det faktisk alltid i Det nye testamente når det dreier seg om å få et horama-syn av noe annet enn engler.

Alltid når noen får se mennesker i sine syner, er det snakk om visjons-bilder i sinnet!

Dette er interessant og viktig. Om dette representerer et mønster - noe det så langt vårt materiale strekker seg, synes å gjøre - burde dette få betydning for vår tolkning av Matt.17:1-9. I hele NT berettes det kun om tre tilfeller der noen får se mennesker i et horama-syn. I to av tilfellene er det helt klart snakk om visjons-bilder i sinnet. Dette gjelder Paulus syn av Annanias og av den makedonske mannen. Personene var ikke virkelig til stede der de fremstod i synene. Det Gud ønsket å formidle til Paulus gjennom disse to synene, var ikke at disse to menneskene var åndsvesener som levde i en eller annen slags åndelig virkelighet. Nei, aldeles ikke. Alt Gud ønsket å formidle, var to enkle budskap. I det ene tilfellet dreide det seg om et budskap om at Paulus snart skulle få sitt syn igjen, og i det andre tilfellet dreide det seg om et budskap om at også folket i Makedonia trengte å få høre evangeliet. Menneskene i synene var ikke virkelige, det Paulus fikk se, var bare en slags "bilder". Og slike "visjons-bilder" forteller selvsagt ingen ting om menneskers hinsidige tilstand. De nytestamentlige forfatterne bruker da heller aldri horama-syner som læregrunnlag eller argumenter i forhold til hva som skjer bak død og grav.

Men når det helt tydelig dreier seg om visjons-bilder i to av de tre tilfellene vi har i NT der noen får se mennesker i horama-syner, er det ikke da naturlig å anta at det er det samme som skjer også i det tredje tilfellet?

Når den navngitte og virkelige personen Annanias ikke var virkelig tilstede når han ble sett i et syn, hvorfor skal da plutselig Moses være det når han blir sett i et syn? Og når den makedonske mannen ikke var virkelig til stede, hvorfor skal da Elias være det? Alle disse ble jo sett på samme måten, i det Bibelen kaller et ”horama”!

Forøvrig er det interessant å merke seg Peters opplevelse i Ap.gj. 12:9. Der sies det om ham at "han forstod ikke at engelen og det som hendte, var noe virkelig, men trodde det var et syn."

Peter gir her uttrykk for en generell forståelse av at det man får se i et syn, ikke er noe virkelig.

Vi som leser NT 2000 år etter dets avfattelsestid, gjør klokt i å lære av Peter når det gjelder hvilken betydning man skal legge i ordet ”horama”. La oss ha den samme innstillingen og tilnærmingen til syner som han hadde. La oss ikke blande syner og virkelighet - så fremt ikke Gud gjør det tindrende klart for oss at synet representerer en virkelighet (som f.eks. i forbindelse med englebesøk).

____________

Så langt om ordet "horama". La oss nå skifte fokus og se på hva Bibelen lærer ellers om de dødes tilstand. I alt seriøst bibelstudium er kontekst og helhet svært viktige stikkord. Sekterisk skrifttolkning kjennetegnes gjerne nettopp av mangel på helhetstenkning. Man tar enkeltvers ut av sin sammenheng og presser dem til å si nesten hva som helst. Om vi vil prøve å unngå denne grøften, må vi se nærmere på hva Bibelen ellers lærer om de dødes tilstand før vi trekker noen konklusjoner angående det som skjedde der oppe på forklarelsens berg. Skrift må få lov til å forklare Skrift. Bibelens helhetssyn på et lærespørsmål må tillegges avgjørende vekt når et skriftavsnitt som kan tolkes på flere forskjellige måter skal tolkes!

Hva skjer så med de døde?

Så langt jeg kan forstå, lærer Bibelen at de døde sover inntil dommen. Det finnes 72 tilfeller (54 ganger i GT og 18 ganger i NT) der døden omtales som en søvn. Intet menneske blir dømt i dødsøyeblikket. Det er først på den store Dommens dag ved verdens ende at alle mennesker vil bli dømt og møte sin skjebne. Dette gjelder både fromme og ugudelige. Jeg har skrevet en artikkel med tittelen "Dommens time" som inneholder over 70 bibelvers som viser dette (interesserte kan lese artikkelen på Apologetens hjemmeside - Apologeten.no). La meg her bare ta med noen ganske få skriftavsnitt:

For likesom Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg, og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen. Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg hører, og etter det dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendt meg. (Joh. 5:25-30)

Kommentar: Her lærer Jesus så klart og tydelig som vel mulig at dommen over alle mennesker er knyttet til en fremtidig oppstandelsesbegivenhet. Det er i forbindelse med utkallingen fra gravene at de skal møte sin dom, ikke før.

Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. (Joh. 12:48)

Kommentar: Her lærer Jesus igjen tydelig og klart at dommen først vil finne sted på den siste dag.

Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde. (Ap.gj. 17:29-31)

Kommentar: Gud har bestemt en dag da hele verden skal bli dømt av Jesus. Alle mennesker - hele verden - vil altså bli dømt samtidig på et tidspunkt som Gud har forutbestemt av sin egen makt. Slik forkynner apostelen Paulus.

Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge den veien som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, og jeg har det samme håp til Gud som disse har: At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde. (Ap.gj. 24:14-15)

Kommentar: Her får vi en klar beskrivelse av Paulus sin framtidsvisjon. Akkurat som Jesus forkynner han at det vil bli en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige. Denne forkynnelsen peker klart i retning av en mektig frelses- og domsbegivenhet en gang i fremtiden.

Jeg skal nå ofres, tiden er inne da jeg skal bryte opp. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet. (2Tim. 4:6-8)

Kommentar: Den store seiersprisen - oppstandelse og evig liv - vil bli tildelt alle troende samtidig når Jesus kommer i herlighet. Ikke til å undres over at Paulus omtaler denne dagen som "den store dagen"!

Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner. (1Pet. 5:3-4)

Kommentar: Når tid skal kristne få herlighetens krans? Med en gang de dør? Nei, ikke før overhyrden åpenbarer seg. Dette er apostelen Peters klare lære.

Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: "Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere." (Jud. 1:14-15)

Kommentar: Her sies det veldig tydelig hva som vil skje når Jesus kommer igjen. Alle mennesker vil bli dømt, og alle gudløse vil bli stilt til regnskap. Dommens time legges altså entydig og klart til Jesu gjenkomst.

Hedningfolkene ble harme,

men nå er din vredesdag kommet,

og tiden da de døde skal dømmes.

Da skal du lønne dine tjenere,

profetene, de hellige

og dem som frykter ditt navn, små og store,

og ødelegge dem som ødelegger jorden.

(Åp. 11:15-18)

Kommentar: Her lærer vi klart og tydelig at dommens tidspunkt er identisk med dommens dag. På den dagen - og ikke før - vil Gud lønne sine tjenere og føre dom over de ugudelige.

Så langt bibelvers som viser at dom og skjebnetildeling først vil finne sted på Dommens dag. Men forholder det seg slik, da ligger alle døde fremdeles i sine graver og venter på denne dagen. Da er det sant for alle døde troende det som det så vakkert sies om Daniel:

"Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende." (Dan.12:13)

Og om dette er sant for alle døde troende, da er det vel sant også for Moses og Elias? Men dersom Moses og Elias sover i sine graver slik som Daniel og venter på dommens dag, da dukker de ikke plutselig opp på toppen av et fjell! En helhetsbetraktning av Bibelens lære om hva som skjer med de døde, styrker oss derfor i troen på at det disiplene så på forklarelsens berg var et visjons-bilde - ikke virkelige personer. En slik forståelse bevarer Bibelens helhetssyn. De som hevder at Moses og Elias virkelig var til stede der på fjellet, bryter med Bibelens helhetssyn. De får et forklarings-problem i forhold til hvordan og hvorfor disse to har herlighetslegemer før oppstandelsen! Slik jeg ser det, burde valget av tolkning være relativt enkelt. Om prinsippet om at Skrift må få lov til å forklare Skrift noen gang har gyldighet, så må det vel være her!

På bakgrunn av alt som er sagt ovenfor synes jeg det er relativt ukomplisert å trekke den konklusjon at det disiplene fikk se var et visjons-bilde av Moses og Elias. Jeg tror – i likhet med svært mange andre fortolkere - at disse to mennene representerte "loven og profetene", dvs den gamle pakt. Når Gud lot disse to svinne hen og bli borte slik at bare Jesus ble igjen, tror jeg Gud ønsket å formidle et budskap til disiplene om at herligheten til alt det gamle nå svant hen og at disiplene fra nå av skulle rette all oppmerksomhet mot Jesus og hans herlighet! Dette tror jeg er selve kjernen og budskapet i opplevelsen på fjellet.

Det er interessant å se at det også er slik Peter fokuserer i et av sine brev noen år senere når han ser tilbake på opplevelsen. Han snakker over hodet ikke om Moses og Elias. Vi finner ikke et eneste ord om de troendes tilstand bak død og grav basert på denne hendelsen! Det var ikke det han lærte noe om i synet. Det han lærte noe om, var Jesu storhet og herlighet!

"Men det var ikke kløktig uttenkt eventyr vi fulgte da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell." (2.Pet.1:16-18)

Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.4 2003: Horama